Search
  • Jon S Jacobsen

Fremtidens sikkerhet


HVORFOR TRENGER VI UTDANNELSE INNEN SIKKERHET?

Bilde fra Silverback Security Academy, utdanning spesialisert for sikkerhetsbransjen.

Sikkerhet i Norge i dag er ikke nødvendigvis et fag, ei heller en profesjon.Det er et yrke – faktisk et lavlønt yrke, og vekteren har lav kompetanse og yrket har en lav sosial status.

Sikkerhet, hva er det og hvordan kan det defineres?

Ordet sikkerhet stammer fra det Latinske ordet «se-curus» som igjen stammer fra ordet «Cura» som betyr å «bry seg om.» Terminologien Security kan i utgangspunktet sees på i hvert fall på to måter. Det ene er «Frihet fra fare», og det andre er «å vise styrke» altså å forsvare seg mot eller virke avskrekkende på mulige trusler.

Etter nærmere 40 år i sikkerhetsbransjen i Norge er jeg av den oppfatning at utdanning må være nøkkelen til utvikling av kompetanse og bygging av omdømme for bransjen til å bli en samfunnsressurs. Jeg har erfart at «alle» kan tilby vektertjenester og grunnleggende sikkerhet. Det er derimot kun et fåtall som kan tilby sikkerhetsekspertise. I Norge er det pr. i dag et fravær av utdannelse på mange nivåer innen sikkerhet, knapt noen utdannelse på et akademisk nivå.

Det er samtidig liten eller ingen aksept fra myndighetene om at den private sikkerhetsbransjen kan være en ressurs for samfunnet hverken i en beredskapssituasjon eller ved en hendelse. Det er derfor ingen automatikk i at myndighetene vet å gjøre seg bruk av de ca. 13000 vektere som hele tiden er synlig i bybildet, på havneterminaler, på kjøpesenter, på flyplasser, kollektivtransport, samt på trafikknutepunkt som jernbane- og busstasjoner.

I tillegg besitter vaktselskapene moderne tekniske hjelpemidler, svært moderne vaktsentraler med døgnbemanning som ikke står tilbake for de fleste av politiets operasjonssentraler og ikke minst; dedikerte mennesker som gjerne vil ta en rolle hva gjelder beredskap og samfunnssikkerhet. Etter min mening, er det ikke tilfeldig at disse verdifulle ressursene ikke er Inkludert i samfunnets beredskapstanke og beredskapsarbeid, ei heller inkludert i deltakelse ved øvelser hverken på et nasjonalt og regionalt plan.

Vekterne er synlig i samfunnet hele døgnet, og de har en lokalkunnskap som er unik, en gjenkjennelighet og ikke minst tillit fra publikum i kraft av sin tilstedeværelse og servicefunksjon. Enkelte i offentlig sektor har hevdet at samfunnet ikke har behov for hjelp eller bistand fra den private sikkerhetsbransjen om krisen rammer. Jeg er usikker på om noen ønsker å stå frem som ansvarlig for en slik beslutning om/når krisen rammer.

Det kan være nærliggende å tro at det har noe med at enkelte representanter for samfunnet oppfatter sikkerhetsbransjen som en utydelig og ullen yrkesgruppe med lav kompetanse og som er til liten hjelp for samfunnet før eller under en krise. Et slikt bilde har bransjen delvis seg selv å takke for, men samtidig er det min oppfatning at den private sikkerhetsbransjen blir skviset i en profesjonskamp.

Politiutdanningen er en obligatorisk 3-årig utdanning på Bachelornivå, mens vekterutdanningen pr i dag er et kurs på vel 100 timer. Det er så langt jeg oppfatter Justisdepartementet (ved Politidirektoratet) som endelig bestemmer utdanningsløpet for både polititjenestemenn og for vektere innen den private sikkerhetsbransjen. Hva da med de yrkesutøverne i den private sikkerhetsbransjen som vil noe mer enn å jobbe som vekter? Hvilken yrkeskarriere kan man se for seg? Jeg mener et tilbud om høyere utdannelse også for vektere må til. Samfunnet trenger mennesker som profesjonaliserer og spesialiserer seg innen sikkerhet og sikkerhetsledelse både på strategisk, taktisk og operasjonelt nivå.

Har vi et felles mål?:

Politiet og den private sikkerhetsbransjen bør ha et felles mål, som er å:

- Gjøre folk trygge

- Skape fravær av kriminalitet og uorden

- Identifisere, forstå og redusere risiko og dermed å beskytte samfunn, mennesker og verdier

Er det utopi å tenke seg de ulike samfunnsaktører som en fremtidig Sikkerhetsfamilie?

Sikkerhetsbransjen vil kanskje i fremtiden bli sett på som en gren av en utvidet Polisiær familie og som vil omfatte i hvert fall 3 ulike faktorer;

- Bruk av arbeidskraft

- Bruk av teknologi

- Bruk av hjernekraft

Kan samfunnet og vi gjøre noe?

Samfunnet bør forsøke å skape et partnerskap mellom Politiet og den private sikkerhetsbransjen som for eksempel kan omfatte;

- En objektiv, nøytral og intellektuell servicepartner overfor publikum.

- En bransje preget av profesjonalisme.

- Et partnerskap tuftet på og preget av fagmessig felleskap.

- En felles faglært opplæring for bransjen og med kontroll og bistand fra myndigheter.

- En samkjørt ledelse med lik forståelse av sikkerhet og beredskap.

- Et partnerskap hvor nødvendige tillatelser, lisenser, rettighet og plikter er synliggjort gjennom forskrifter og nasjonalt lovverk.

- Minimere profesjonskampen, utvikle forståelse og respekt for hverandre og bygge relasjoner og partnerskap.

- Felles forståelse av trusler, fare og risiko for samfunn, organisasjoner og mennesker.

Våre felles ansatte er samfunnets kunnskap og er således vår verdi overfor mennesker og verdier.

Våre kunder og Samfunnet:

Hele samfunnet har en forventning om at «alle» fra øverste politiske nivå, til organisasjonsnivå og ned på enkeltpersonnivå fremstår med det klare budskap at Sikkerhet er noe man tar på største alvor – og med mål og evne til å gjøre folk trygge.

Enkelte ganger virker det som om det er penger som begrenser hva som blir gjort av sikkerhetsarbeid og beredskapstiltak; «de hadde ikke penger til det som skulle gjøres – derfor ble det heller aldri gjort». Sikkerhet for samfunn, organisasjoner og enkeltmennesker er en nødvendig kostnad og faktisk en merverdi, og som skaper trygghet og forutsigbarhet for et rikere liv på alle nivåer.

Det vil være mange ulike temaer som er viktig for at publikum skal føle seg i varetatt:

- Samfunnets tilstedeværelse i forhold til sikkerhet og beredskap,

- Myndighetspersoner som har nødvendig sikkerhetskompetanse og mandat fra samfunnet til å handle på dets vegne.

- Tilstrekkelige og tekniske installasjoner som fungerer etter hensikt

- Hvilken tillit vi har til myndigheter og myndighetspersoner,

- Trygghet om samtrening og tilstrekkelig kunnskap til Sikkerhetspersonellet; vekter, politi, militæret

- Den samlede sikkerhetskultur og evnen til samarbeid mellom private og offentlige sikkerhetsaktører

- Felles Sikkerhetsstandarder, parallell opplæringsplattform, lik forståelse av terminologi og mål.

- Vilje og evne til å lære av feil.

Produktutvikling:

Det kommer stadig nye sikkerhetsprodukter og sikkerhetstjenester på markedet som har og som vil få direkte innflytelse over sikkerhetsbransjen.

- Rask utvikling av teknologi for bransjen, men også for de kriminelle.

- Økende bruk av mobil arbeidskraft og et arbeidsmarked i rask forandring.

- Stor migrasjon og utfordringer knyttet til det.

- Økende bruk av informasjon fra både åpne og lukkede kilder.

- Økende behov for åpne og transparente data.

- En mangeartet leverandørindustri i stadig utvikling.

- Out-sourcing av tjenester (teknikk og personell) både ut av huset og ut av landet.

- Raskt økende og kompleks håndtering av datatjenester, datainformasjon og datalagring.

Sikkerhetsbransjen:

Min påstand er at vi svært ofte bruker gårsdagens løsninger på morgendagens utfordringer.

- Trusselnivå mot samfunn, organisasjon og enkeltindivid endrer seg raskt.

- Det er behov for konstant produkt- og tjenesteutvikling for å holde seg ajour med nye og oppdukkende trusler.

- Lage strategier mot sammensatte angrep fra ulike aktører med ulik målsetting.

Våre utfordringer:

- Sikkerhetsindustrien er ikke helt i stand til å bli enige om definisjonen av terminologien «Security» og det er heller ikke en omforent forståelse av ordet sikkerhet. Sikkerhet for hva og hvem, og beskyttelse mot hva og hvem?

- Det er mangel på profesjonalitet. Mennesker som arbeider i yrket er ikke alltid i stand til å forstå terminologien som kreves i møte med beslutningstakere i privat og offentlig sektor.

- Mangler av tilgang til beslutningstakere som er styret og/eller topp ledelsen politisk eller i organisasjon.

- Det er fravær av en felles standard og ett nødvendig kvalitetsstempel for bransjen som automatisk vil skape gjenkjennelighet og som utløser nødvendig tillit fra beslutningstaker.

- Ulik forretningskultur og prioriteringsrekkefølge er vanskelig å forstå og endog å oppnå.

- Feilen det er å fremstille ansatte i sikkerhetsyrket som profesjonelle, og beskrive ansatte som har jobbet lenge i yrket som eksperter.

- Det faktum at sikkerhet ofte er et lavt prioritert produkt/tjeneste for innkjøper, ofte et produkt eller tjeneste man kvier seg for å kjøpe, sikkerhet blir betraktet som en kostnad, og ikke som en merverdi for samfunn og organisasjoner.

- Vanskelig å synliggjøre og endog utfordre kundens appetitt på risiko, vanskelig å argumentere mot kundens opplevd risiko vs faktisk risiko.

- «De hadde ikke pengene til det som skulle gjøres, derfor ble det heller ikke gjort» er ofte årsak til store hendelser og katastrofer, hvordan få solgt inn budskap om viktigheten av forebygging, vedlikehold og hverdagsberedskap?

- Manglende bestiller-kompetanse, hvor pris ofte er viktigere enn kvalitet og fremsynthet..

- Når det sikkerhetsnivået som «alltid» har vært her, er det som skal sikre oss mot morgendagens utfordringer.

Vi trenger en sterk, innovativ og tilretteleggende profesjonell sikkerhetsindustri som er i stand til å:

- Bygge en sterk, overbyggende sikkerhetsorganisasjon som er i stand til å skape relasjoner og som kan bygge partnerskap med myndigheter, aktører og være synlige i samfunnsdebatten – gjerne stå på barrikadene.

- Utvikle og tiltre nasjonale eller endog internasjonale sikkerhetsstandarder.

- Tilby karrierevalg, øke status og gjøre sikkerhetsaktører til en samfunnsressurs i større grad enn det er tilfelle i dag.

- Øke rekruttering, samt «dele på» høyt kvalifiserte eksperter som en felles ressurs.

- Tilby formell kompetanse på Bachelor og Master- nivå.

Hvordan skal vi klare å omdanne praktiserende til profesjonelle og hvordan skal vi klare å omdanne Sikkerhetsbransjen til Sikkerhetsprofesjonen? Vi må være klar over at;

Det er sammenheng mellom lav lønn og lav utdannelse.

Det er sammenheng mellom hvilken pris vaktselskapene kan ta for sine tjenester og det kunnskapsnivået kunden mener tilbyderen besitter.

Det er et tankekors at f.eks. en rørleggerbedrift kan fakturere høyere timepris for lærlingen sin en vanlig ukedag, enn et vaktselskap kan fakturere for vekteren sin natt til søndager.

Det er ikke tilfeldig hvem stor- samfunnet henvender seg til for å planlegge beredskap eller for å unngå en krise.

Bilde fra Oljekatastrofen utenfor Langesund sommeren 2009 der S.O.S Security jobbet mer enn 3.000 timer fra juli til ut i oktober. Fotografi: NHO Service

#Sikkerhet #Utdanning #Sikkerhetsbransjen #Beredskap #Krise #Vektere

212 views

Ledende leverandør av alle typer 

kunnskapsbaserte sikkerhetstjenester.

  • S.O.S Security LinkedIn
  • S.O.S Security Facebook

S.O.S Security AS

 Elveveien 34, 3262 Larvik

post@sossecurity.no

331 82 000